Regnet faller ned som tarer av et sorgfylt ar uhelbredelige sar som i en tidlos klagesang dveler endelose savn
og du som drev sa langt av sted i soken etter sjelefred
For kun morket kan besta hvor alt det vakre ma forga du som bĂŠrer verdens byrder pa dine sorgtunge skuldrer pa ferden mot ditt endelikt har du lidd for mange svik og i ditt innelaste sinn slipper andre aldri inn
Snoen laver ned all livets varme dro av sted fortapt i evighet som i en livlos skygge dans har livet tapt sin glans og ved tapet av din tro
sa brant din siste bro
Lamentas lo que una vez fue ahora que todo lo has perdido arropado por un frio y oscuro abrazo alimentado por la soledad, vives lamentando la perdida
Y cuando la oscuridad cubre tus horas puedes sentir como se desvanece la ultima esperanza en un anhelo por descansar en un lugar diferente de donde viste el ultimo puente arder